- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
54

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

54

( FRAM OVER POLHAVET.

regned mens jeg gik, la vore dagsmarsjer sammen
og regned; men altid med samme udfald: de måtte
ha ført os langt nordenfor 86°, såfremt bare isen lå
rolig. Det blev mig snart altfor klart at den nu drev
sydefter, og at vi i denne lunefulde drift, afhængig af
vind og strømninger, hadde den værste fiende at
kjæmpe mod.

«Fredag den 5te april. Begyndte marsjen
klokken 3 igår morges; men isen var styg, med råker og
skrugarer, så det gik småt og tråt. Disse råker med
opskrud is omkring er fortvilende til at sinke. Det
er som at kjøre over lange store urer. Hver eneste
slig koster meget tid, først med at finde en
gjennemgang, og derefter med at få sig og sit igjennem; og
sa falder en kanske i vandet atpå — igår trådte jeg
igjennem to ganger. Sliter jeg med at ta ud vei og
føre min kjælke frem, så har Johansen det sandelig
ikke bedre, som har to kjælker at ta vare på; det er
et tungt løft bare det er en isknultre en af dem skal
over, ikke at snakke om skrugarene. Men det er godt
«to» i den karen, han gir det ikke op så bråt. På en
råk her i forgårs faldt han igjen i vandet med begge
ben til over knærne. Jeg hadde faret over på ski i
forveien, uden at merke at isen var skrøbelig. Han
kom efter uden ski og gik ved siden af den ene
kjælken. Med ett svigted isen under ham, og han
sank i. Heldigvis fik han tag i kjælken, og
hundene, som rolig blev ved at gå, trak ham op igjen.
Det er mindre behageligt med slige bad nu når en
ingen leilighed har til at tørre klærne, eller til at få
på sig noget tørt, men må gå med det frosne panser
til det tørker på kroppen — og det går lidt sent i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free