- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
87

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SLIT.

87

temmelig varmt nu i posen om nætterne; i nat
svet-ted jeg så jeg næsten ikke fik sove.»

«Tirsdag den 14de mai. 14,1°. Igår blev en
koselig hviledag. Da vi skulde afsted efter frokost,
tykned det til og blev fuldstændig usigtbart sneveir,
så det vilde alt andet end lønne sig at gå i den
ulændte is vi nu har foran os. Jeg bestemte mig
derfor til at bli liggende og foreta forskjellige
nødvendige småændringer, særlig at fordele lasten fra
bjerkekjælken over på de to andre, så vi endelig kan
få sløifet denne tredje kjælken, som vi nu ikke
længere kan afse hunder til. Dette vilde ta lidt tid, og
skulde så alligevel gjøres, så i grunden misted vi
ikke noget ved at bli liggende over slig en dag. Med
alt trævirket vi fik af denne kjælken, sammen med
det vi hadde fra før — af brukne ski, staver, og sligt
— mente jeg vi måtte kunne koge i længere tid, og
spare petroleum. Vi gjorde følgelig ild op til kvelds;
den tomme petroleumsdunk blev gjort om til gryte
og hængt over. Først nørte vi op i teltdøren. Men
det kom vi snart ifra — for det første holdt vi på at
brænde op teltet, og for det andet slog røgen ind, så
vi snart ikke kunde holde øinene oppe. Men det
varmed godt, og var pokker så koseligt at se på. Så
blev den flyttet længer ud på isen, hvor den ikke
kunde fænge i teltet, og røgen heller ikke slog ind;
men hyggen og varmen var også borte med det samme.
Da vi hadde brændt op næsten hele kjælken og fåt
en gryte kogende vand, samtidig med at vi mest
hadde smeltet os tvers igjennem hele flaket vi bor
på, og dertil en masse tid var gåt til spilde, opgav
jeg enhver tanke på at koge med kjælker og ved; vi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0113.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free