- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
109

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SLIT.

109

, o

gå på samme vis? A nei, nu kan det umulig være
langt igjen. Jeg synes alt tyder derpå. Isen blir
tyndere og tyndere, mere og mere liv ser vi omkring os,
og forud er denne blånen af vand eller land, hvad
det nu er. Igår så jeg to sæler (phoca foetida) i to
små råker; en fugl, sandsynligvis en havhest, fløi
over en råk her igår kveld; og ved middag igår stødte
vi på friske slag efter en bjørn med to små unger,
de hadde fulgt langs med en råk. En skulde tro der
var udsigt til ferskmad i slige omgivelser — skjønt
ingen af os, merkelig nok, har nogen synderlig længsel
efter ferskt; vi synes vi har det så godt med den maden
vi har. Men for hundene vilde det jo være en stor
ting; igår kveld måtte vi igjen slagte, denne gang var
det «Pan», vor bedste hund. Der var ingen råd, han
var helt udslitt og orked ikke stort mere. Nu kan
vi atter gå i tre dage på den mad vi fik af ham til
de syv hundene som er igjen.»

«Det er rent uventet så opbrudt denne isen er —
fuldstændig pakis, når det ikke var for enkelte større
flak eller flader indimellem. Fik denne isen plads til
at slakne, vilde det ingen sag være at ro mellem
flakene her. Til enkelte tider igår, når vi blev stanset
af råker, og jeg så kom op på et koss og så
fremover, var det som modet sank i brystet, og jeg mest
trodde vi måtte opgi håbet om at komme længer;
for det var at se ud over et kaos af isklumper og
snesørpe, rotet sammen i åbent vand. At hoppe fra
stykke til stykke i sligt farvand med hunder og to
tunge kjælker efter sig er ikke netop let; men ved
at lede og prøve sig frem blev det da til slut råd
til at komme over denne gang også, og efter en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free