- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
119

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

RÅKER OG TÅLMOD.

119

gi lyd fra sig, og på få minutter hadde han ved hjælp
af kniven og vor lille øks lemmet det op i passende
stykker; som før nævnt lod vi skind og hår sidde på.
Hundene åd vel med sig, og det eneste som lå igjen
efter sligt et måltid var som regel nogen hårdotter
hist og her bort efter isen, nogen klør og kanske en
vel afgnaget hundeskolt.»

«De begynder at bli temmelig forsultne, bikkjene
nu. Her i forgårs åd «Lilleræven» op tåstroppen og
renskindet (som ligger under foden) og lidt af træet
med på Johansens ski, som den hadde fåt revet
overende på isen. Salig «Kvik» åd op
seildugs-sælerne sine, og det er vist ikke frit for at det går
lidt seildugsfiller i disse her også.»

«Jeg har netop regnet ud vor længde efter en
teodolitobservation, tat igår, og får 61° 16,5’; vor
bredde var 82 ° 17,8’. Jeg forstår ikke dette at vi
ikke øiner land; den eneste mulige forklaring må
være at vi er en del længer øst end vi tror, og at
landet bøier sydover østenfor Rawlinson Sund; men
langt kan vi nu i hvert fald ikke ha igjen. Just i dette
øieblik fløi en fugl over os, som Johansen — som
netop står her udenfor teltet — tog for en sneppefugl.»

«Torsdag den 6te juni. Fremdeles på samme
flekken. Jeg begynder at længes sårt efter at komme
afsted, se hvordan fremkomsten er nu, og så få en
endelig løsning på denne gåden som jeg uafladelig
grunder på. Det skal bli en ren fryd at kunne dra
i vei igjen med hele greier. Og så at få bruge dem
i åbent vande! Hvor vilde ikke livet da bli et helt
andet — tænk, for altid klar af denne isen og disse
råkene, dette slitet med kjælker, og evige kjåket med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free