- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
127

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

RÅKER OG TÅLMOD.

127

nydannede råker altsammen, med nogen skrugarer
af og til, som også er nye.»

«Tirsdag den lite juni. Et ensformigt liv i
længden, dette her — ensformigere kan det vel ikke let
tænkes. At tørne ud til samme slit dag efter dag,
uge efter uge, måned efter måned, over is som
stundom er lidt bedre, stundom lidt værre — nu synes
det som den stadig blir værre, — altid i håb om at
få se en ende på det, men altid med håbet skuffet,
bestandig den samme ensformige synsrand af is og
atter is, ikke, glimt af land på nogen kant, ikke åbent

vand at øine–og nu skulde vi da så omtrent

være på Kap Fligelys bredde, eller ialfald ikke mer
end høist et par minutter længer nord. Ikke ved vi
hvor vi er, og ikke ved vi når dette vil ta slut; imens
minker nisten dag for dag, og hundetallet svinder
betænkelig ind. Skal vi nå under land mens vi endnu
har mad igjen? Eller skal vi overhovedet nogensinde
nå det? Is og føre er snart ikke til at komme frem
i, sneen blir bare sørpe, hundene synker igjennem for
hvert skridt, og selv ligger en og svømmer til op
under skrævet når en må hjælpe hundene og i ett
kjør slite de tunge kjælker frem. Og så er det råk
efter råk og skrugar efter skrugar at krabbe sig over.
Det er hårdt at holde håbet oppe under slige forhold,
og lige fuldt gjør vi det, om det så også stundom kan
sygne lidt, når isen foran en ser ud som et håbløst
virvar af skrugarer, råker, issørpe, og svære isstykker,
kastet hulter om bulter, og en kunde tro en så ud
over en pludselig størknet brænding; da er det
øie-blikke hvor det kan synes en umuligt at komme
frem for noget uflyvende, og en stirrer længselsfuldt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free