- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
130

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

130

( FRAM OVER POLHAVET.

er jeg bange for, om end blånen i SO eller SSO (mv.)
stadig synes at holde sig der og er blit meget høiere.»

«Vi begyndte marsjen klokken halv syv igår
eftermiddag og stansed klokken lidt over 3 idag morges,
foran en råk. Igår så jeg for første gang
ferskvands-dammer på isen, under nogen koss.. Her hvor vi
stansed var ellers intet at finde, så vi måtte også idag
smelte vand; men det blir vel ikke mange gangene
det trænges herefter, og det vil jo spare på oljen vor,
som det begynder at bli uhyggelig lidet af. Ude
er-veir og føre som det har været — ingen fornøielse
ved at tørne ud til dagens stræv. Jeg ligger og tænker
på hvor alt er vakkert i Norge nu i juni, hvor solen
blinker over fjord og ås og grønne skoger — og dér

er..... Men én gang når vi vel tilbage til livet,

og da har det aldrig været så uendelig fagert.»

«Onsdag den 12te juni. Det blir værre og værre,
igår kom vi omtrent ingen vei, knapt en kvartmil;
elendigt føre, ujevn is, råker, og et bikkjeveir sinked
os. Det hadde lagt sig skorpe på sneen, så kjælkerne
vistnok gled let når de var ovenpå; men skar de sig
igjennem — og det gjorde de alt i ett — så sad de
spikret fast. Og for hundefødderne var den slem, denne
skorpen, de sank uafladelig igjennem i den dybe sne
mellem kossene, stakkars dyr; det var som at svømme
gjennem bløten. Lige fuldt gled det forover; raker
stansed; men over dem kom vi da også. En — den
sidste — som så lei ud, kom vi over ved at lage bro
af småflak, som vi fløted til det smaleste sted. Men
så begyndte et skamløst fok af våd sne eller slud i
svære filler, som ikke vilde holde op igjen; vinden
øged også; ingen vei så en i dette vildrede af råker

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free