- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
146

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146

( FRAM OVER POLHAVET.

hester; men nu kom naturligvis ikke en gang sligt
vildt på skudhold. Råkene blev værre og værre, fyldt
som de gjerne var af snesørpe og isklumper. Ofte
måtte vi gå lange veier over «bare småstykker hvor
en trådte igjennem slag i slag». Den 18de juni var
det røket op med «en sterk vind fra vest (rv.), som
river og sliter i teltet; vi skal vel afsted igjen med isen
østover did vi kom fra, kanske bare nordligere — slig
boltres vi omkring af vind og strøm, og slig skal vi
kanske holde ved hele sommeren, uden at vi kan
mestre det». En meridianhøide satte os den dag på
82° 19’, så vi var kommet lidt sydover igjen. Jeg tik
skudt en alke og et par havhester, og det drygde lidt
på maden; men til vor sorg skjød jeg bom på et par
sæler i råkene; — å, som vi nu ønsked at få tag i
et sligt bytte! «Imidlertid er her ikke lidet liv nu,»
sier jeg den 20de juni; «alkekonger flyver det en
mængde af att og fram, og de ligger og snadrer og
dukker lige ud for teltdøren vor; det er en ren fryd
at se på. Skade bare at de er så små at de ikke er
et skud værd, og i flokker har vi endnu ikke set
dem, mest bare parvis. Det er merkeligt hvor
fuglelivet har tiltat de sidste dage, efter den vestenvinden
i forgårs som har holdt på hele tiden siden. Mest
påfaldende er det hvordan alkekongerne pludselig er
dukket op i mængdevis, uafbrudt suser de forbi teltet
her med sin muntre kvidder; det gir en helt følelsen
af at være nåd ned i gjestmilde strøg. At en
pludselig tinder alker synes også rart. Men hvad hjælper
det altsammen — land øiner vi ikke, og føret er så
elendigt som det kan bli. Skikkeligt lindveir, så sneen
kunde minke lidt fortere, vil heller ikke komme.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free