- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
213

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LANGS’ LANDET.

213

dukke op på den anden side. Uafladelig holdt de
på at boltre sig rundt os. De blåste, dukked, kom
op igjen, og kasted sig rundt, så fossen stod om dem.
Det hadde været let nok at gjøre fangst her, hadde
vi trængt det, Endelig efter en del slit stod vi ved
den ytre iskanten, den blå vandflade lå udbredt for
os så langt øiet rak, og nu trodde vi at vi for
fremtiden bare skulde få fare over den. I nord lå et
land1), som med sine bratte mørke basaltvægger
stupte lodret i sjøen. Vi så odde bag odde stikke ud
nordover, og længst borte skimted vi en blålig isbræ;
i det indre var det overalt brædækt. Under skyerne
over landet sås en stribe af den røde nathimmel, som
speilte sig i den tungsindig vuggende sjø.»

«Så rodde vi da videre vestefter, langs væggen af
den bræ som helt dækked landet söndenfor os. Mer
og mere spændt blev vi efter hvert som vi nærmed
os odden vestenfor. Skulde landet her bøie sydefter?
Og var der ikke land længere vest? Der mente vi
vi skulde finde afgjørelsen på vor skjæbne; det gjaldt
om vi skal nå hjem i år, eller det skal bli overvintring
på dette land. Nærmere og nærmere kom vi langs
den stupbratte blå isvæg. Endelig nådde vi odden, og
hjertet hopped i livet på os af glæde: kysten bøide
mod sydvest, og vand, bare vand vestover! Så fik vi
øie på et bart fjeld som ståk ud fra bræen et stykke
foran2). Det var en underlig høi ryg, kvass som en
knivsegg bortefter, noget af det bratteste og kvasseste
jeg har set, altsammen mørk søilebasalt i tinder og

*) Det viste sig senere at være Kronprins Rudolfs Land.

2) Dette fjeld må være Payers Kap Felder. Jeg mener at
kunne gjenkjende det på en af hans skisser tat fra Kap Brorok.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free