- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
237

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VI LAGER OS TIL FOR VINTEREN.

237

bag ved øret. Under en af disse manøvrer skulde
jeg i en fart stikke børsen i hylsteret på dækket for
at ro nærmere, men glemte at hanen var spændt, og
i det samme gik skuddet af. Jeg blev en del
forskrækket; jeg trodde kulen gik gjennem kajakbunden,
og begyndte så småt at lee på benene; men de var
hele, og da jeg heller ikke hørte vandet fosse ind,
blev jeg tryg. Kulen var gåt gjennem dækket og ud
igjennem siden et stykke over vandlinjen. Vi var
imidlertid nu fornøid af denne komedien —
hvalrossen lå bare og gisped efter veiret, vi rodde godt indpå,
og i det samme den snudde lidt på hodet, fik den"to
kuler lige bag øret. Den blev liggende stille; vi rodde
til for at slænge harpunen i; men før vi nådde så
langt, var den sunket og borte. Det var en traurig
ende på historien; ni patroner var alt i alt gåt med
til ingen nytte, og en god del slukørede rodde vi
stiltiende til land. Som hvalrosfangere fra kajak
forsøgte vi os ikke mere den dag. Men nu fik vi øie
på en hvalros som netop var gåt op på fastisen et
stykke unda. Der skulde vi kanske få like for den
vi netop hadde mistet. Det varte heller ikke længe
før en til kom op ved siden af den. Vi tog en
mid-dagshøide og gav dem tid til at roe sig, så drog vi
udover. Efter at de hadde brølt og holdt et stygt
leven en god stund, lå de nok nu trygge og sov, og
forsigtig listed vi os lige ind på dem, jeg foran og
Johansen hak i hæl efter. Først gik jeg op til hodet
på den nærmeste, som lå med ryggen til. Da den
hadde trukket hodet godt ind, og det var vondt at få
skud på et sårligt sted, gik jeg bagenom den og op
til hodet på den andre; — dyrene lå fremdeles urør-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free