- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
319

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

REISEN SYDOVER.

319

gik det nokså let over den flade is. Som vi nærmed
os øen, røk det imidlertid op en storm fra sydvest,
og efter at kjælkerne hadde kantret flere ganger, blev
vi nødt til at opgi bidevindsseilasen og måtte rigge
vore seil ned. Himlen blev overskyet, veiret blev
usigtbart, og mod den sterke vind arbeided vi os
indover mod landet. Det gjaldt at nå det snart, da
uveir tydelig nok var i vente. Men nu blev isen
lumsk. Nærmere inclved land gik det sprækker på
kryds og tvers, og de var dækket af snelaget, så en
vanskelig så dem. Mens Johansen måtte stanse og
surre seilet og masten fast på dækket af kajaken sin,
for at ikke vinden skulde fyke afsted med dem, drog
jeg på i forveien det bedste jeg orked indover for at
finde en teltplads. Men ret som jeg gik, sank grunden
under mig, og jeg lå i vandet i en bred spræk, som
hadde været skjult af sneen. Jeg kunde ikke komme
op igjen; skiene var bundet på, og clet var ikke råd
at få løftet dem op gjennem al den sørpe af sne og
isklumper som var rauset i vandet over dem. Jeg
var også bundet fast til kjælken ved træksælen, så
jeg kunde ikke få snudd mig. Heldigvis hadde jeg
fåt fæste med pigkjeppen i isen på den anden side
sprækken, og så holdt jeg mig oppe med den og den
andre armen, som jeg hadde fåt ind på iskanten, og
lå tålmodig og vented på at Johansen skulde komme
og dra mig op. Jeg var jo sikker på han måtte ha
set mig falde i, men flk ikke vendt mig så meget at
jeg kunde se tilbage. Jeg syntes det gik vel lang
tid, og jeg kjendte taget for kjeppen gav svigt, så jeg
sank dybere og dybere i vandet — det kjølte høiere
og høiere opover maven–så begyndte jeg at rope,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0359.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free