- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
364

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

364

FRAM OVER POLHAVET.

hundred skridt måtte jeg stanse og puste ud; det
skyldtes vel den lange stilleliggen, kanske var jeg
også en del anæmisk efter den sidste vinteren i hiet.
Men det var vel ikke bare det; selve høiden og
bratheden ’generte mig, og det var som jeg blev
svimmel der oppe, og hadde svært vanskeligt for at
komme ned igjen, vilde helst sidde på enden og skure
udover. Efter en stund gav det sig noget, jeg blev
mer vant til høiden igjen. Jeg blev også mindre
andpusten, og på slutten kunde jeg gå opover uren
mest som et normalt menneske.

Imens led det med tiden, og vi så endnu ikke
noget til den engelske skute. Johansen og jeg begyndte
at bli lidt utålmodige, og vi snakked sammen om den
mulighed at skibet ikke skulde kunne trænge
gjennem isen i år, og at vi måtte bli her vinteren over.
Den tanke var ikke synderlig lystelig: at være
hjemmet så nær, og dog ikke nå det. Vi angred på
at vi ikke straks hadde fortsat veien mod Spitsbergen,
kanske hadde vi alt nu nådd den meget omtalte jagten.
Ja, hvorfor hadde vi også stanset? A jo, det var let
forklarligt. Disse mennesker var jo så elskværdige
og gjæstfri at det vilde ha været mer end spartansk
om vi hadde kunnet modstå. Og så hadde vi jo slitt
en del før vi kom hid, og her var en lun koselig rede,
hvor en ikke behøvde at gjøre andet end at vente.
Men vente er nu lige fuldt ikke altid det letteste
arbeide, og vi begyndte for alvor at tænke på igjen at
bryde op mod Spitsbergen. Men var der endnu tid
til det? Det var midten af juli, og skjønt det vel
sandsynlig vilde gå hurtig nok, så kunde der dog
møde uventede hindringer, og det vilde ta os en må-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0408.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free