- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
528

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

528

FRAM OVER POLHAVET.

udseende af at være en bundmoræne. At jeg på
enkelte steder hvor leren var raset ud, langs stranden
og bækkefarene, fandt antydning til lagdannelse, kan
vanskelig være en indvending, da vi f. eks. i det
sydlige Norge jo kjender mange utvilsomme moræner
som har udpræget lagdeling. Det beviser bare at
morænen er blit dannet under vand.

Det kunde tænkes at disse glaciale levninger
skyldes lokale brædannelser; men sammenstilles de
med hvad baron Toll omtrent samtidig med os fandt
længer øst, på de Nysibiriske Øer og i Anabaralandet,
hvor han har påvist interessante levninger efter en
istid, da kan de vel tale for sandsynligheden af at
hele den nordlige del af Sibirien har været begravet
under et isdække, lig det som i sin tid bredte sig
over det nordlige Europa; og den almindelige
påstand at Sibirien ikke har hat nogen istid synes ikke
længer at være hjemlet.

Jeg har allerede ovenfor nævnt at det
nordvestlige Sibirien sandsynligvis er et fjordland med
udenfor liggende skjærgård. Også dette kan tale til fordel
for en sibirisk istid; ti overalt ellers på jorden hvor
vi finder lignende fjordkyster, i Norge, på Alaskas
og Kanadas vestkyst, i Patagonien, der kan også
påvises sikre spor efter et tidligere brædække.

føre; men den transport som istandbringes på den vis kan ikke
få nogen slig udstrækning. Endnu er der den mulighed at de
kan være ført af isfjeld fra en mer eller mindre fjerntliggende
bræ, og dette kan for øieblikket ikke bestemt negtes, da der jo
stadig føres stener på denne vis. Men det syntes at være lovlig
mange af dem her, og så var de spredt over så store
strækninger. Noget sidestykke til en isfjeldtransport af slige dimensioner
er ialfald endnu ikke påvist.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0584.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free