Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norge, våren 1940 - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
8
Vi hadde vår lange kyst, vi hadde havets umåtelige
rikdommer å øse av. Men Gud skal vite, vi øste ikke
inn dem heller uten med endeløst slit og møie, og med
hundretusener av livs forlis. Er det noe folk i verden
som eier sitt land med ære og rett, som har erobret det,
ikke fra andre mennesker, men i lydighet mot Skaperens
strenge bud om å ete sitt brød i sitt ansikts sved, så er
det vi nordmenn som kaller Norge vårt land.
Også for oss kom lettere tider efter hvert. Moderne
jordbruksvidenskap har hjulpet oss, så nu slipper vi da
iallfall de rene «svartår», — de årene de gamle forteller
om, da folk malte brødmel av bark og mose, og tiggerfølgene reket efter landeveiene, til de svakeste falt over
ende og døde på grøftekanten. Siden det blev almindelig å dyrke poteter i Norge nar nå visst forresten ingen
mennesker i vårt land likefrem sultet ihjel — hittil.
Damp og motorer gav var handelsflåte — den tredje
største i verden — chancene for utvidet sjøfart med
mindre tap av menneskeliv. Vi stod foran omlegningen
av vår urgamle fiskerinæring til nyere, mere rasjonelle
metoder. Et nett av gode veier og jernbaner bandt
sammen bygdene i det ulenkelig lange landet, — det er
lenger fra Oslo til Nordkap enn det er fra Oslo til Rom.
Men biltrafikken hadde til en viss grad ophevet de
enorme avstander mellem dal og dal, mellem by og by.
Norge er et dyrt land å bygge veier og jernveier i, men
vi bygget med godt mot. Vi åpnet og vi innviet med
rimelig stolthet disse nymotens kommunikasjonslinjene
som vi selv blev nødt til å ødelegge siste vår, da vi brøt
våre broer, sprengte tunneler og forskanset oss i fjell
passene, mens vi fristet å sinke innmarsjen for en røver
armé, som kom for å bo hvor de aldri har bygget, høste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
