- Project Runeberg -  Tilbake til fremtiden /
127

(1945) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjorten dager i Russland - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

127
Rene kabiner med rene køier, fliselagte baderum med
masser av kokende hett vann, en spisesalon med skin
nende duker og dekketøi, frukt på bordet —. Var det
underlig at vi gjerne vilde like japanerne — forsøke å
tro om dem, det er kanskje ikke folket, det er kanskje
en klikk bare som bærer ansvaret for erobringspolitikken
og krigen i Kina, for Japans imperialisme og kyniske
krav på herredømme over folkeslagene i Øst-Asia —.
Man blir forutinntatt for japanerne, nar man nar sett
bare russisk stell i over to uker, — og så blir man for
styrret i sine forsøk på 2 gjøre enslags toalett av en fore
kommende japansk stuert som smiler og oplyser, at hvis
den unge herren og fruen ønsker 2 bade, så er det adgang
til det nu. — Og den unge svenske fruen som er p2 vei
til Peru med 3in mann, en østerriksk jøde, kommer
gråtende og halvt hysterisk av glede, fordi Lillegutten
hennes har spist en fersken og en appelsin, og er så
lykkelig for den rene pene sengen sin, — barnet hadde
hatt svensk pleierske hele sitt fireårige liv, han blev helt
syk av skittenheten i Russland, og kunde ikke spise surt
brød og skjemte egg, skjønte ikke hvorfor mamma ikke
kunde skaffe ham melk og frukt som han var vant til å
ta. Hun hadde vært redd for å miste «ham og, — og
De vet, mine foreldre og søsken får jeg kanskje aldri
se mere, jeg vet jo ikke om vi noensinne kan komme
tilbake til Sverige.» Men nu så det ut som gutten var
utenfor fare —.
Lak 033 la Vlackivostock, en ne3te3ko av lys som speilet
i buktens Kuli3varte vann. Og liarbin li3tet for
3iktig ut gjennein minebeltet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:08:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fremtid/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free