Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Japan en passant - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134
lyst og så grasiøst, så det var en evig fryd å se på det.
Og landsbyene — hvordan de japanske bøndene lever
vet ikke jeF, formodentlig ikke altfor godt. Men husene
deres, med stråtekte spissgavlede tak og vegger av umalt
silkeskimrende tre, er så vakre som noe kan få blitt.
Fra tid til annen kom vi forbi et lite tempel: Inngangs
porten, Torii’en, har de samme vakre linjene overalt.
Og bakom ligger de små grå bygningene, grå steinlykter,
grå steinløver flekket med gylden lav, i en lund av mørke
gamle trær. Natur og raffinert gartnerkunst nar gått
sammen om å skape skjønnhet og rofylt harmoni selv
ved de minste og fattigste helligdommer.
I Maibara skiltes vi fra de av våre reisefeller som
skulde til Tokyo. Maibara ligger ved bredden av en stor
sjø, Biwa, — på den andre siden løper høie fjellkjeder,
den ene bak den andre, blånende bort i soldis og sommer
skyer. Men nu begynte byene 2 bli større, tettbebyggelsen
tok fatt.
Fra et godt stykke ovenfor Osaka og helt ned til
Kobe er byer og småbyer nesten grodd sammen til én
by. Jeg kunde ikke la være å tenke — for en lett sak
det måtte være a bombe sønder og sammen disse veldige
strekningene med tett sammenpakket bebyggelse av
små, lette trehus og brenne op hele stasen —. Der er
endeløse bydeler av bare sånne små trehus selv i byer
med en kjerne av moderne mur- og betongbygninger,
og svære fabrikkanlegg, som Osaka og Kobe.
111.
På hotellet i Kobe fikk vi de første nyheter fra
Europa, siden vi forlot Stockholm. De var ikke akkurat
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
