Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tilbake til fremtiden - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
ter, i livsmål og livsstil og nasjonale idealer, — er ikke
noe nytt. Tvert imot: det er urgamle trekk i det tyske
folks psyke som nazismen har dradd frem i fullt dagslys,
og hyldet som et herrefolks eiendommeligheter, statiske
trekk som gjør at tyskerne har forandret sig forbausende
lite i de siste tusen ar. Og de folkeelementer innen
Tyskland, som hadde muligheter for å buksere det
genuine, tilbakeblevne tyske folk fremover et stykke mot
samtidige vesteuropeiske seder og begreper, er formodent
lig nu helt og holdent eliminert, — landsforvist eller
pint ihjel i konsentrasjonsleirer og fengsler.
Den eldste Danmarkshistorie er skrevet engang like
før året 1176 av Svend Aggesøn, en dansk adelsmann
og nevø av en erkebiskop, som sørget for at gutten fikk
sin tids beste skoleutdannelse i et kloster og (temmelig
sikkert) som voksen studerte i Paris noen år. Svend
valgte imidlertid ikke den geistlige stand, han var hær
fører og godseier. Men sine boklige interesser og sitt
betydelige fortellertalent la han for dagen i sin lille
Danmarkshistorie, fortalt på godt latin og med en ual
mindelig sans for dramatisk og livfull fremstilling. Om
et av de første sammenstøt mellem danskene og deres
mektige nabo i sør beretter Svend, hvordan danskenes
konge Vermund, var blitt gammel, svak og blind. Hans
sønn, Uffe, gjaldt for udugelig, sløv og halvtomset.
(Vermund og Uffe hører hjemme i forhistorisk tid.)
Svend sier nu:
«Da nu ryktet om denne nans skrspeligliet nådde
bredt sig vidt omkring til landene liinsides Llben,
svulmet det tyske novmot i opblast tiovennet, ettersom
det jo aldri kan la sig noie med sine egne grenser. Og
keiseren opnisset sig selv til vanvittig raseri mot dan-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>