- Project Runeberg -  Frændeløs /
247

(1911) [MARC] Author: Hector Malot Translator: Anna Erslev With: Poul Steffensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

247

er vi med Hest og Vogn. Betjenten er en ældre Mand

og vil neppe gøre dig Vovestykket efter, Frisk Modl

Riv dette Papir i smaa Stykker, tyg det og synk det,
Karlo og Bob,«

Aah, den rare Karlo — aah, den rare Bob! Jeg var
frelst! Jeg skulde ikke stilles for Retten som en Tyv!

Atter og atter læste jeg Seddelen! Jo, jeg skulde
nok springe rask ud, selv med Fare for at slaa mig
ihjel! Hellere dø end blive dømt som Forbryder,

I al min Glæde havde jeg dog een Sorg — hvor
var Brio, skulde jeg forlade Brio? Aah, hvad! Var
jeg først ude, fandt vi vel nok Lejlighed til at udfri
ham med.

Alt gik, som der var bleven mig forudsagt. Der
kom en Betjent for at hente mig, og vi fulgtes ad ind i
Kupeen, hvor vi to var helt alene. Han kørte torlænde;
jeg sad lige over for ham,

Han var en streng, alvorlig Mand, og mit Mod
sank ved Tanken om, at han mulig vilde nægte mig at
aabne Vinduet, »Træk Vinduet ned,« sagde han til
mig, »Du kan vel nok taale frisk Luft?«

Jeg adlød med hemmelig Glæde, og det faldt nu
helt naturligt, at jeg blev siddende ved Døren.
Betjenten udpurgte mig, ligesom Slutteren havde gjort,
og gav mig det samme Raad som denne — at tilstaa
aabent, Jeg vilde nødig vække hans Uvillie og svarede
derfor sagte, at jeg skulde tænke paa det, Han
nikkede og tændte sig en Cigar.

»Maa jeg se ud af Vinduet?« spurgte jeg lidt efter,

»Vær saa god, min Ven, her kan du ikke løbe fra
mig,« lød Svaret, Han lænede sig tilbage, lagde ma-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu May 28 22:18:01 2026 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frendelosd/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free