Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
II
dig ukjent by på en øflekk en aldri hadde sett før?
Hvilke interesser (utover sukker) hadde man her 1
avkroken, hvad gjaldt sladderen, hvad snakket man
om? Å pumpe fyren om forretninger straks en så
ham, vilde være taktløst — eller enda verre: uklokt.
Alt jeg kunde gjøre for øieblikket, var å holde det
gående i samme bedrøvelige dur.
«Er provianten i almindelighet dyr her?» spurte
Jeg, irritert over min egen mangel på opfinnsombhet.
«Det vil jeg ikke si,» svarte han rolig, på samme
knappe, litt forsiktige vis som om det gjaldt å spare
på pusten.
Det lot ikke til at han vilde uttale sig mere bestemt,
men på samme tid forsøkte han ikke å undgå te-
maet. Han satt der og betraktet rettene foran sig
kjølig og uanfektet som en asket (det hadde vært
mig umulig å få ham til å spise noe) mens han for-
klarte sig nærmere om tilgangen av de forskjellige
varer. Oksekjøtt fikk man for størstedelen fra Mada-
gaskar — fårekjøtt var selvsagt sjeldent og temmelig
kostbart, mens utmerket gjetekjøtt —
Jeg avbrøt ham hurtig og pekte på et av fatene.
«Er det der koteletter av gjet 2»
Det gav et rykk i stuerten som hadde stått ved
buffeten med det vanlige tilgjorte uttrykk i fjeset.
«Gud, nei, herr kaptein, det er ekte fårekjøtt!»
Burns hadde et voldsomt hastverk med å komme
igjennem frokosten. Han reiste sig med en mine
som om han mot sin vilje hadde vært med på en
dårskap av fantastiske dimensjoner, mumlet en kort
undskyldning og gikk på dekk. Kort efter forsvant
annenstyrmannen, ung og rødmusset, samme vei.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
