Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IV.
Mitt sammenstøt med kjøpmannen Jacobus blev
snart almindelig kjent. En eller to av mine bekjente
kom med fjerne hentydninger. Kan hende hadde
mulattgutten snakket. Folk var tilsynelatende nokså
rystet, men ikke over Jacobus” brutalitet. En mann
jeg kjente beklaget at jeg hadde vært for hastig av mig.
Jeg fortalte ham hele historien om besøket; at
mulattgutten hadde en mistenkelig likhet med sin
plageånd nevnte jeg også. Det lot ikke til å forbause
ham. Uten tvil. Uten tvil. Men hvad så? I en
munter tone forsikret han at det måtte være mange
av det slaget. Den eldre Jacobus hadde vært ungkar
hele sitt liv. En meget aktverdig ungkar. Det hadde
aldri vært åpen skandale 1 den forbindelse. Han levde
et helt regelmessig liv, som ikke en katt kunde ta
forargelse av.
Jeg selv var1 hvert fall i høi grad forarget, svarte
jeg ham. Han gjorde store øine. Hvorfor? Fordi
en mulatt fikk et spark eller to? Slikt var da ved
Gud bagateller. Jeg hadde ingen anelse om hvor
uforskammede og upålitelige slike halvblods kunde
være. I virkeligheten lot det til at han betraktet
Jacobus som vel godmodig av sig når han tok sig
av slyngelen 1 det hele tatt, — en slags tilgivelig
svakhet hos mannen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
