- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
79

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

79

Det lød svakt og lite overbevisende, syntes jeg
overfor dette uvitende pikebarnet; men det meget
omskrevne «ærlige tonefall» må ha en uimotståelig
makt. Virkningen overtraff 1 hvert fall langt forvent-
ningene, det var bent frem utrolig. Å se hvordan
piken forandret sig, var som å se et mirakel, det an-
spente blikket, de stivnede musklene som gradvis
men hurtig blev slappere, hver fiber i hennes kropp
som plutselig hvilte ut. Disse sorte stirrende øinene,
hvor jeg mer enn en gang hadde lest en tragisk
mening, hvor jeg allud hadde funnet noe mørkt
forlokkende, de var fullstendig tomme nu, blottet
for all bevissthet, de så mig ikke, de hadde plutselig
fått noe søvnig ved sig, noe sløvt, i Jacobusstil.
Men eftersom mennesket er en absurd og besynderlig
skapning, følte jeg ingen glede ved min absolutte
sukcess; jeg satt 1 stedet og så på, forbauset og rasende.
Det var noe kynisk og skamløst ved en slik util-
slørt og plutselig forandring. Jeg følte det som om
jeg var blitt svindlet eftertrykkelig i en eller annen
uryddig forretningsaffære, som man hadde trukket
mig inn i mot min vilje. Svindlet av folk som i det
minste ikke tok hensyn til formene.

Hun reiste sig fra stolen, med en doven smidig
bevegelse som lignet en katts, og så fullstendig overså
hun mig at jeg blev stående uten å flytte mig av
flekken mindre enn en fot fra henne.

I ro og mak, fri og utvungen, som om hun var
alene i rummet, bredte hun de vakre armene ut og
strakte sig, med knyttede hender, med legemet svai-
ende og hodet litt tilbakekastet, hensynsløst lykkelig
over å kunne røre på sig igjen efter alle disse dagene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free