- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
104

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under Koh-Ring. En episode fra kysten - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

104

Meinam, hvis munning vi nettop hadde forlatt,
det første forberedende skridt på hjemveien. Ellers
var palmelundene om Paknampagoden på sletten
inne i landet det eneste hvilepunkt for øiet 1 hele det
ensformige område innenfor synslinjen. Hist og her
viste noen få spredte sølvglimt hvor den store elv
strømmet 1 bukt og slyng mot havet, og på det nær-
meste av dem, like innenfor sandbanken ved mun-
ningen, så jeg slepebåten som dampet rett 1 land og
plutselig forsvant, som om jorden i ufølsom ro, uten
anstrengelse, uten en skjelven hadde opslukt den.
Jeg fulgte den lette sky av røken, snart hist, snart
her over sletten, men alltid svakere og fjernere, inntil
jeg til slutt tapte den av syne bak palmelundene om
den store pagode. Og jeg var helt alene med skibet,
forankret innerst 1 Den siamesiske bukt.

Skuten lå der parat til sin lange reise, meget stille
og med en umåtelig stillhet omkring sig; skyggene
av hennes nakne rundholter tegnet sig uhyre lange
under den synkende sol. I dette øieblikk var jeg
alene på dekk. Det var ikke en lyd å høre ombord,
og intet rørte sig omkring oss, ikke en kano på van-
net, ikke en fugl 1 luften, ikke en sky på himmelen.
I denne åndeløse pause var det som om vi målte
vår styrke til den lange og anstrengende opgave vi
sammen hadde fått oss foreskrevet, en farefull opgave
som skulde utføres langt fra menneskers øine, bare
med himmel og hav som dommere.

Det måtte ha vært et skjærende lys i luften, for det
var først like før solnedgang at jeg bak høideryggen
på den største av øene i gruppen fikk øie på noe som
bratt gjorde ende på den ophøiede fred som preger

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free