Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under Koh-Ring. En episode fra kysten - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108
uhørte innfall at kapteinen selv vilde ta en fem timers
ankervakt. Jeg hørte den annen gjentok vantro:
«Hvad? Kapteinen selv?» Siden en kort og dem-
pet samtale, en dør som lukket sig og ennu en.
Noen få minutter senere gikk jeg på dekk.
Ny og fremmed som jeg var ombord, kjente jeg
mig ikke søvnig og hadde fått det innfall å sløife
vakten, som om jeg håpet i disse ensomme nattens
timer å komme på fortrolig fot med den ukjente
skuten, bemannet med ukjente menn. Fortøiet som
hun lå ved kaien, fylt av et virvar av de forskjelligste
ting og oversvømmet av landkrabber som alle skuter
i havn, hadde jeg knapt nok sett henne skikkelig
ennu. Som hun lå der nu, gjort klar for sjøen,
var det lange dekket meget vakkert å se til, solid,
rummelig, meget innbydende. Jeg steg ned fra
halvdekket og blev gående og tenke på den fore-
stående reise. Jeg kjente det hele fra tidligere, de
skiftende syner: Malaiarkipelet, Det indiske hav,
Atlanteren, alle eiendommeligheter ved reisen, en-
hver avveksling som kunde tenkes å møte mig i
åpen sjø... alt uten ansvaret. Det var nytt. Men
jeg mistet ikke motet av den grunn. Skuten var
uten tvil som andre skuter, mennene som andre
menn.
Da jeg var nådd så langt, gikk jeg nedenunder
for å hente en sigar. Alt var stille akter. Hver og
en lå 1 dyp søvn. Jeg kom ut igjen på halvdekket
barbent og vel til pass 1 det lette natt-tøiet, med en glø-
dende sigar mellem tennene. Også forut var alt
stille. Bare i det jeg passerte døren til ruffen, hørte
jeg et dypt, rolig, tillitsfullt sukk fra en eller annen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
