Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under Koh-Ring. En episode fra kysten - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I18
åpnet den og kikket inn, fått se et uhyggelig syn:
den fremmede kaptein i ivrig hviskende samtale
med sitt annet jeg.
«Men alt dette forklarer ikke hvordan jeg fant Dem
ved Leideren >» bemerket jeg, da han hadde forklart
sig nærmere om det som var foregått ombord i
Sephora efter at stormen var over.
«Da vi fikk Java Head 1 sikte hadde jeg hatt tid
til å tenke det over adskillig ganger. I seks uker
hadde jeg ikke annet å gjøre. Bare en time eller så
om kvelden slapp de mig ut på dekket.»
Han hvisket det frem der han satt på køien, med
korslagte armer, og stirret ut gjennem ventilen.
«Jeg gjorde regning på at det vilde bli mørkt,
før vi nærmet oss land, og jeg bad om å få snakke
med skipperen. Han så bestandig så ynkelig ut når
han kom og besøkte mig. Det var som han ikke hadde
mot til å se mig 1 ansiktet. De skjønner — den fok-
ken reddet skuten. Hun var for tungt lastet ul å
holde det gående svært lenge for tomme riggen.
Og det var mig som satte den for ham. Nå ja, han
kom i hvert fall, og da han var godt og vel innenfor
— han stod og så på mig som om jeg hadde strikken
om halsen allerede — bad jeg ham sette døren åpen
om natten. Vi hadde Sundastredet foran oss, og
utfor Angier Point er kysten av Java bare et par
mil unda. Jeg bad ikke om annet. Jeg fikk et di-
plom for svømning det siste året ved Conway.»
«Jeg kan forstå det,» hvisket jeg.
«Gudene må vite hvorfor de stengte mig inne hver
eneste natt. Når en så fjesene på dem, kunde en trodd
de var redd jeg skulde gå omkring natterstider og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
