- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
121

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under Koh-Ring. En episode fra kysten - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I2I

La dem tro hvad de vilde, men jeg hadde ikke ment
å drukne mig. Det jeg vilde, var å svømme til jeg
sank, og det er ikke det samme. Jeg la 1 vei mot
en annen av øene, og det var derfra jeg fikk se lan-
ternen. Noe å svømme efter. Jeg tok det pent,
og på veien kom jeg over et skjær en fot eller to over
vannet. I dagslys kan De se det oppe fra hytten i
kikkert. Jeg krabbet mig op og hvilte. Så la jeg på
svøm igjen. Den siste turen må ha vært over en mil.»

Den hviskende stemmen blev svakere og svakere,

hele tiden stirret han rett ut gjennem ventilen.
Jeg hadde ikke avbrutt ham. Det var noe ved denne
fortellingen, eller ved mannen selv som avholdt
mig fra det, en eller annen egenskap ved ham, som
jeg ikke finner ord for. Og da han til slutt tidde, var
alt jeg hadde å komme med et intetsigende spørsmål:

«Så svømte De efter lyset 2»

«Ja, rett imot det. For retningens skyld. Jeg kunde
ikke se noen stjerner så langt nede, for kysten var
i veien. Jeg så ikke land heller. Vannet var som glass.
Det var som å plaske omkring i en bunnløs brønn,
uten et sted å krabbe sig op på. Og jeg vilde ikke
snu. Nei. Kan De ikke se mig bli slept ombord
igjen fra en av de øene, med hele den rasende banden
omkring mig. Noen kunde blitt drept, og det vilde
jeg ikke. Så holdt jeg det gående fremover. Til
slutt fikk jeg øie på leideren.»

«Hvorfor praiet De ikke?» spurte jeg, litt høiere.

Han rørte lett ved min skulder. Langsomme skritt
lød over oss og stanset. Annenstyrmannen hadde
skrådd over fra den andre siden av hytten og stod
kanskje 1 dette øieblikk og hang over rekken.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free