- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
123

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under Koh-Ring. En episode fra kysten - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

123

— må han ha lignet mig fullstendig. Jeg stirret
lenge på ham, før jeg omhyggelig trakk de grønne
gardinene for. Jeg tenkte et øieblikk på å finne en
knappenål og feste dem sammen med for sikkerhets
skyld, men da jeg først hadde satt mig i sofaen,
hadde jeg ingen lyst til å reise mig og lete efter
noen. Jeg kunde gjøre det siden. Jeg kjente mig
så underlig dødsens trett innvendig. Den stadige an-
strengelsen for å dempe stemmen, og det spennende
og mystiske ved hele denne nervepirrende tildragelse,
hadde tatt voldsomt på mig. Klokken var tre på
dette tidspunkt, og jeg hadde vært på benene siden
ni, men jeg var ikke søvnig. Jeg kunde ikke sove,
Jeg satt der utslitt og stirret på gardinene foran mig
og prøvde å gjøre mig klar av en forvirrende følelse
av å være på to steder samtidig, hele tiden plaget av en
irriterende banking inne i hodet. Det var en lettelse
å opdage at det ikke var inne i hodet, men utenfor
døren. Før jeg var riktig våken, hadde jeg sagt
«kom inn!», og stuerten viste sig med et brett i hånden.
Han bragte min morgenkaffe. Jeg hadde allikevel
sovet, og jeg var så opskremt at jeg ropte: «Denne
vei! Jeg er her, stuert» som om mannen var mile
borte. Han satte brettet fra sig på bordet nærmest
sofaen og svarte rolig: «Jeg ser at De er her, kaptein.»
Jeg følte han gav mig et undersøkende blikk, men
Jeg torde ikke møte øinene hans nettop da. Han må ha
undret sig på hvorfor jeg hadde trukket køigardinene
for når jeg selv lå og sov på sofaen. Han gikk ut
igjen og lot døren bli stående på krok som vanlig.

Jeg hørte at mannskapet spylte dekk over mig.
Jeg visste jeg vilde fått vite det straks om det hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free