Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under Koh-Ring. En episode fra kysten - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T31
«Gud selv hadde en hånd med i det,» avbrøt
han. «Ingen hadde greid det uten. Og bare å gi
en slik ordre — når alt en tok 1 røk overbord — jeg
er ikke redd for å si det, jeg våget det knapt. Hadde
vi mistet fokken også, vilde alt håp vært ute.»
Redselen fra orkanen var over ham fremdeles.
Jeg lot ham fortsette en stund og spurte så, som om
jeg gikk over til et mindre viktig emne:
«De var fast bestemt på å overgi styrmannen til
myndighetene i land, ikke sant >»
Det var han. Til loven. Hans uhyggelige stahet
på dette punkt hadde noe mystisk ved sig, som
virket uforståelig og på samme tid litt grusomt,
helt bortsett fra hans frykt for at noen skulde mis-
tenke ham for å «tolerere den slags handlinger.»
Syv og tredve dydrike år på sjøen, hvorav over tyve
som kjent og aktet skipper og de siste femten ombord
i Sephora, syntes å ha stillet ham under en ubarm-
hjertig forpliktelse.
«Og De skjønner,» fortsatte han halvt skamfull,
uten å se på mig, «jeg hadde ikke ansatt mannen.
Familien hadde en viss innølytelse hos rederne. Jeg
var på en måte nødt til å ta ham. Pen flott fyr, ikke
så å forstå, dannet og høflig og alt det der, men
hvordan det var eller ikke — jeg likte ham aldri
i grunnen. Jeg er som folk flest og han, — han var
ikke nettop mannen ombord i et skib som Sephora.»
Og så nøie kjente jeg mig knyttet til mannen
han snakket om, at jeg følte det som om hans ord
gjaldt min egen person, at heller ikke jeg vilde
passet til førstestyrmann ombord i et skib som Se-
phora. Han hadde utvilsomt rett.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
