Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under Koh-Ring. En episode fra kysten - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156
Han stod og ventet urørlig som en statue.
«Legg roret over,» sa jeg dempet.
Hans øine glimtet vilt i lyset fra kompasshuset da
han hev sig over og svinget løs på rattet.
Jeg gikk til kanten av hytten. På det mørke dek-
ket stod matrosene ved fokkebrasene og ventet på
ordre. Stjernene over oss syntes å gli fra høire mot
venstre. Og alt var så stille i verden at jeg hørte en
rolig stemme bemerke uhyre lettet nede på dekk:
«Hun har greid det.» |
«La gå og hal!»
Fokkerærne svinget larmende rundt. Muntre rop
gjallet. Førstestyrmannen sang ut forskjellige or-
drer. Skuten begynte allerede å skyte fart, og jeg var
alene med henne. Intet! Ingen i verden skulde
fra nu av skille oss, kaste en skygge på veien, den tause
videns og den stumme hengivenhets vei — det full-
komne fellesskap mellem en sjømann og det første
skibet han fører.
Langsomt gikk jeg akterut og blev stående med
armen støttet til hakkebrettet. På randen av mørket,
hvor Koh-rings ruvende kuppel svart og truende som
selve Underverdenens port la sin veldige skygge over
den skumre flaten, så jeg en lysende flekk svinne i
natten: min hvite hatt som lå igjen og merket stedet
hvor min hemmelige felle, mitt annet jeg, var glidd
i vannet for å ta sin straff. — En fri mann, en stolt
svømmer på vei mot en ny skjebne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
