Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Freya fra de syv øer. En fortelling om grunt vann - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I,
En dag — det er mange år siden nu — fikk jeg et
lengere brev fra en gammel venn og vandringsfelle
i det fjerne Østen. Han holdt fremdeles til der ute,
men hadde for lenge siden slått sig til ro for godt.
Han var formodentlig blitt svær og tung med årene
og huslig av sig på sine gamle dager, slik som det
går oss alle før eller senere, når undtas de som i
særlig grad er elsket av gudene og dør i ung alder.
Det var et vemodig brev, fylt av tilbakeblikk og
felles minner, og blandt andre ting han skrev var også
dette: «Du husker sikkert gamle Nelson!»
Om jeg husket gamle Nelson? Å jo.
For det første het han ikke Nelson. Engelsk-
mennene 1 arkipelet kalte ham så, fordi det passet
bedre formodentlig, og det falt ham aldri inn å
protestere. Det vilde ha vært det rene pedanteri.
Men egentlig het han Nielsen. Han kom til Østen
lenge før den første telegrafkabel blev lagt, han
hadde tjent i engelske firmaer, giftet sig med en
engelsk pike, vært en av oss i årevis, handlet og seilt
på øhavet i alle retninger, tvers igjennem og rundt
omkring, transversalt, diagonalt, perpendikulært, i
halvcirkler, 1 siksak, 1 åttetall — år efter år.
Der fantes ikke den Aekk eller avkrok som ikke
Nelson (eller Nielsen) hadde støvet igjennem, ivrig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
