- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
177

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Freya fra de syv øer. En fortelling om grunt vann - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

177

gisk beslutning. Gamle Nelson vilde aldri godvillig
ha overgitt Freya til denne høist kompromiterende
Jasper. Gud i himmelen! Hvad vilde hollandske
myndigheter si til et slikt parti? Det høres unektelig
komisk, men ingen 1 verden er mere selvisk og hård-
hjertet enn en fryktsom sjel som er besatt av redsel for
sin «lille eiendom» — som Nelson i en undskyldende
tone pleide å kalle den. Den slags feighet gjør en
manns hjerte hårdt som Aint, upåvirket av spott,
fornuft og følelse. Jasper vilde allikevel ha spurt
ham, og siden gjort det efter sitt eget hode, men Freya
hadde bestemt at Nelson ingen ting måtte få vite,
fordi han i tilfelle «vilde bli gal av sorg og ergrelse».
Han var i stand til å legge sig syk, og 1 så fall hadde
Freya ikke hjerte til å forlate ham. Var datteren
derimot først borte, vilde Nelson finne sig 1 tingen.
Til å begynne med kom han selvsagt til å lage en
masse bråk, og gjøre en uendelighet av ynkelige
ophevelser, men efter tilstrekkelig mange jeremiader
vilde han falle til ro og som før vie sin tid til «eien-
dommen». Resten vilde tiden gjøre. Suveren i sitt eget
hjem ombord på briggen, hos den mann som elsket
henne, hadde Freya råd til å vente. For henne som
hadde tatt sine første skritt ombord i et skib, var dette
livet. Hun var et barn av sjøen, en skibspike, om
noen kan kalles så. Og naturligvis elsket hun Jasper
og stolte på ham, men der var en skygge av uro
i hennes stolthet. Hun kjente sig redd hver gang
han var borte, og hun hadde dessuten mig som
prøvet venn og fortrolig, og jeg gav henne alltid
det råd: «Jo før — jo bedre.» Men sta var hun,
og den grunn hun angav for ventetiden var karak-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free