- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
185

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Freya fra de syv øer. En fortelling om grunt vann - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

185

eksempel på Jaspers galskap at han var ulykkelig,
fordi han ikke så sig 1 stand til å skaffe dørvridere
av massivt sølv til alle kahyttsdørene. «Som om jeg
vilde la ham få lov til det!» sa frøken Freya, latter-
mild og forarget på samme gang. I forbigående
fikk jeg også høre at Schultz, den kleptomane sjø-
mann med den rørende stemmen, hadde beholdt sin
jobb ombord, og det med frøken Freyas billigelse.
Jasper hadde betrodd sitt hjertes dame, at det var
hans hensikt å få orden på fyrens psykologi. Ja da.
Han var venner med hele verden, fordi den drakk
samme luft som Freya.

Jeg bragte på en eller annen vis Heemskirks navn
inn 1 samtalen, og så til min forbauselse at frøken
Freya for sammen. Øinene fikk et lidende uttrykk,
og på samme gang bet hun sig 1 lepen for å holde
et latteranfall nede. Jo da! Heemskirk hadde vært
her i huset samtidig med Jasper, han kom dagen
efter ham. Og han stakk til sjøs samme dag som
briggen, men noen få timer efter den.

«Han må ha vært en ordentlig plage for dere to,»
sa jeg medfølende.

Hennes øine sendte mig et blikk av skrekk og
munterhet på en gang, og plutselig brast hun ut i
en trillende latter. Jeg lo med, like hjertelig som hun,
men riktignok adskillig mindre yndefullt: «Ha, ha,
ha!... Er han ikke litt komisk? Ha, ha, ha!»
Og så kom jeg til å tenke på gamle Nelsons runde,
tåpelige, bistre øine og hans bestrebelser for å tekkes
løitnanten, og dermed fikk jeg et nytt anfall. «Han
ligner, ... han ligner... en ulykkelig kakerlakk
— mellem dere tre,» sprutet jeg ut. «Ha, ha, ha!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free