Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Freya fra de syv øer. En fortelling om grunt vann - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I 9I
halvbror for å være nøiaktig, han var sakfører i
City, — en gusten, ordknapp liten mann som så
grublende på mig over brillene.
Jasper var eneste barn av sin fars annet ekteskap,
en forbindelse som nok hadde mishaget de voksne
barna av den første familien.
«Har De ikke hørt fra ham på aldri så lenge?»
gjentok jeg og prøvde å skjule min uro. «Jeg tør
ikke spørre hvad «aldri så lenge» betyr i denne for-
bindelse 2»
«Det betyr, at jeg er like glad, om jeg noen gang
hører fra ham eller ikke,» gjenmælte den lille lovens
mann, han var med ett ute av stand til å skjule sin
uvilje.
Jeg kunde ikke bebreide Jasper at han ikke kastet
bort tid på å skrive til en slik utålelig slektning.
Men hvorfor skrev han ikke til mig — jeg var da,
om jeg skal si det selv, en venn han kunde stole på,
— venn nok til å undskylde ham med at hans over-
strømmende lykksalighet naturligvis hadde gjort
ham glemsom ? Jeg ventet tålmodig, men jeg hørte
aldri fra ham. Og Østen forsvant av mutt liv uten
gjenlyd, som en sten som faller i en bunnløs brønd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
