Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Freya fra de syv øer. En fortelling om grunt vann - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
202
ket, som en snill gutt som gjør hvad han får be-
skjed om.
«Pst» hvisket hun. Han var hos henne i samme
øieblikk.
«Ja. Hvad er det?» mumlet han. «Det er den
kakerlakken,» hvisket hun urolig.
Heemskirks uhyggelige ubevegelighet hadde gjort
sånt inntrykk på henne, at hun hadde mest lyst til
å fortelle Jasper, at han hadde sett dem. Men det
var jo ikke aldeles sikkert at Heemskirk vilde si
det til hennes far — ikke i aften iallfall. Og hun
kom snart til det resultat at det vilde være tryggest
at Jasper kom avsted så snart som mulig.
«Hvad har han gjort for noe?» spurte Jasper
rolig og dempet.
, ingen ting. Ingen ting. Han sitter der og ser sint
ut. me du vet hvordan han plager papa bestandig.»
«Din far er urimelig redd,» sa Jasper overlegen.
«Det er ikke godt å vite,» sa hun tvilende. Noe
av gamle Nelsons frykt for myndighetene hadde
smittet over på henne under deres daglige samliv.
«Det er ikke godt å vite. Papa er bange for å bli
bragt til betlerstaven, som han sier, på sine gamle
dager. Hør, ungen, det er best du stikker i morgen,
så tidlig du kan.»
Jasper hadde håpet på en eftermiddag tl sammen
med Freya, en eftermiddag i stille lykksalighet med
sin pike ved siden av sig og briggen for sine øine
og tankene optatt av deres vidunderlige fremud.
Hans taushet talte høit om hans skuffelse, og Freya
forstod ham godt. Hun var også skuffet. Men hun
måtte bruke vettet hun som hadde det.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
