- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
207

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Freya fra de syv øer. En fortelling om grunt vann - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

207

«Nu skal vi få litt middagsmat, løitnant,» sa han
og gned hendene muntert. Jasper var gått like bort
ul rekkverket. Himlen var full av stjerner, og natten
var som blå fløiel. Bukten nedenunder var mørkere,
nesten sort, og ankerlanternene på briggen og kanon-
båten skinnet rødaktig som svevende gnister. «Neste
gang den ankerlanternen skinner der nede, står jeg
på skansen og venter på at hun skal komme og si:
«Her er jeg»,» tenkte Jasper; og det var som om
hjertet blev større inne i brystet, som om det blev
utvidet av en lykke så sprengende, at han nær hadde
skreket høit. Der var ingen vind. Ikke et blad
rørte sig nedenfor ham, og sjøen selv lå der som en
rolig og mett skygge. Langt borte på den skyfri
himmel spillet noen bleke skjelvende lyn, tropenes
hetelyn, ustanselig mellem stjernene i horisonten,
som uforståelige signaler fra en eller annen fjern
planet.

Middagsmåltidet forløp uten forstyrrelse. Heems-
kirk talte med flid bare med gamle Nelson. Jasper
opførte sig eksemplarisk. Han passet på øinene sine,
og solte sig 1 Freyas nærvær, slik som man nyder
solens varme uten å se op på himlen. Og ganske
snart efter at middagen var forbi, erklærte han —
overensstemmende med sine instrukser — at det var
på tide, han gikk ombord til sig selv.

Heemskirk så ikke op. Han hadde forskanset sig
i gyngestolen og satt og dampet på en cerut, og så
så sur ut at en skulde tro han grublet over en avskye-
lig forgåelse. Det syntes i allfall Freya. Gamle
Nelson sa straks: «Jeg følger Dem ned.» Han var
begynt på en faglig drøftelse av farene på Ny Guinea-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0215.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free