Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9 PÅ SKI OVER FJELLET
Vi var ved Stalheim. Fjell-dalen med
furu-skogen opefter sidene lå tynget unner
sneen, nede i bunnen rant elven, og
ovenover lyste fjellene veldige og hvite i solen
mot den blå himmel. Den er vill og
storslått dalen her, og likevel lite mot lengere
frem. Forut til høire skar en trang kløft
sig in i fjell-massen, omgitt av ville,
forrevne topper. Jeg gikk lenge og undret på
hvor vel den kunde bære hen; bunnen så
jeg ikke, den fors vant langt unner, men
fjell-sidene var noe av det mest stupbratte
jeg kunde minnes.
Uvilkårlig ble øinene trukket in i
denne sprekken. Enda det gikk mest som
et uhygge-gys gjennem en, hver gang en
så dit, så kunde en ikke få dem bort.
Med ett stanset jeg — veien ble liksom
borte fremfor foten. Jeg sto like foran
juvet, og så lukt ned i et svelg. Aldrig
hadde jeg kunnet tro at gjennem den
sprekken gikk veien til Gudvangen; men nu
så det mest slik ut. Jeg vennte mig til
hestehandleren som kom efter. Jo, det var
riktig, vi sto nu på toppen av
Stalheims-kleven ved ennen av Nærø-dalen.
Jeg så ned: elven og dal-bunnen dro sig
ut gjennem som et smalt bånn der nede.
Jeg så mig runt: foran var Nærø-dalen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
