Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
PÅ SKI OVER FJELLET
dal og Aurland, — da rant solen, et
stråle-vell brøt ut over fjell-viddene.
«Hvad er klart som lyset, rent som morgen-tanken?»
Jeg dro in igjennem dalen, den bukter
sig med jevn stigning mot høiden. De siste
seter-voller lå snart bak; det gikk over det
ene nedsnedde fjell-vann efter det andre, —
dypt unner sneen brummet elven.
Så sto jeg på skillet. Nu gjalt det
Aurland eller Vosse-skavlen.
Rett foran var en stor slette; der borte
ved kanten svant ijellene, det heilte utover
mot Sogn, — det vilde nok gå fort å nå
bygden der. — Jeg vente mig om:
fjellvidden lå hvit og lokkende inefter, topp
bak topp, som en leir av hvite telt mot
himmel-rannen, blekrød og klar.
Hvorfor omveien om Aurland, og ikke
bent over? Hadde en funnet over her før,
i skodde og regn, så kunde en vel saktens
nå frem nu i klarvær og sprettende ski-føre.
Rakk en det ikke idag, så rakk en det
imorgen, og ly kunde en søke i
Hallingskeid-seterene eller Grøndals-seteren og ellers
er den tørre sneen lun nokk, lunere enn en
hard steinhelle om høsten, når en er våt til
skinnet.
Jeg nådde Såta, en kolle lik en høi-såte,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
