Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HARALDSET’N
65
er hvile for den brennende menneske-sjel i
de gyldne bølger.
Lengst ute i brynet ligger det
blå-tindrende fjell, Halling-skarve, med glitrende
sne-fonner, toppen ennu dekket av jagende
skodde . . .
Der stormer sauene og gjeitene, hele
flokken in på vollen. Som de hopper og
spretter i kåt livs-giede! Lammene springer runt
mødrene, som var livet bare fryd; se hvor
den vesle stjerten går i giede, hver gang de
stanger inunner buken, og når til spenene.
Saubukken stanger i skigaren så det smeller,
og farer efter sauene.
Nu kommer budeien med kolle for å
melke gjeitene, som rolig venter på å bli
tatt. Borte unner bjerke-lien i kanten av
myrdraget kommer ku-bølingen, en hører
bjellene og rautingen langt borte.
Men høst-kvellen blir mørkere, tjernene
der nede enda svartere og dypere. Høit
over jager dystre skyer. Og mitt imellem
— mennesket som finner sig selv igjen i alt
og i intet, er hverken drømmende tjern eller
jagende sky, mer meningsløst enn det alt.
Det mørkner fort, enkelte regn-dråper
begynner å falle på ruten, snart kommer
natten, og hyller fjell-vidden, de mørke tjern
og huldre-øiet langt der ute.
5 — Fr. Nansen: Friluftsliv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
