Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
VINTER I FJELLET
se på ham, kinnet og kjakene var helt hvite,
— jeg Sne til Je& fi^ blod-omløpet i gang
igjen. Men ikke hadde vi gått langt, før det
var det samme, hele kjaken hans var
stivfrossen, og islagt av fok-sneen. Til å gni igjen.
Men det ble verre og ikke bedre med
været; det så ut som det blåste tvers
igjennem stakkars Holgje, og for tredje gangen
var kjakene og kinnene hans hvite, og så
til å gni på ny; men nu begynte han å
sutre og gi sig, han syntes det var ufysent.
Vi måtte være nær Ble-nuten; men det
var slik føike at, selv om vi hadde vært
kjent, vilde det vært uråd å finne
Akeli-skaret, hvor vi måtte ned til Sørkje-vannet.
Jeg våget ikke å ta på mig ansvaret for denne
gutten; det var ikke annet for enn å snu for
a’en gang, og la det stå til nedover igjen.
Nu hadde vi vinnen i ryggen, og fort
gikk det.
Om kveilen kom vi tilbake til Bolkesjø.
Der var det mange folk de dagene,
sakførere, og sorenskriver, og forstmestere, både
fra Kongsberg og Skien, og fra Kristiania;
det var overskjønn i anledning en sak om
hugst-retten i skogen. Det var vel ikke fritt
for at karene dro på smilen av en
polarfarer, som snudde to ganger for sneføike i
Ble-fjell.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
