Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIL ISLANN OG JAN MAYEN 141
virkelige cumulus-skyer igjen* — tåken lagt
langt bak, — og der foran bygger
solrødmen sit vidunderlige alve-lann, blå fjell
med gyldne kammer, sunn imellem, og her
og der seilere av skyer som igjen svinner.
En hadde helt glemt sommeren der oppe i
tåken.
Nu står jeg og stirrer in i det lokkende
sky-lann mot den voksende morgen-rødme.
Det er som Norge stiger over havbrynet
der bakenom. Du deilige lann, det er som
en har vært så langt borte siden du sank
i havet.
Over os seiler tyvjoene i sin lette
falke-flukt (mest Stercorarius crepidata, sjeldnere
S. pomarina, omtrent alle med lyst bryst,
sjelden mørkere former).
Liksom på overreisen til Islann kommer
de her i hele flokker, op til ti og tyve på
en gang, og er nesten enerådende. Av
hav-hester er det forholsvis få å se, og av
krykjer bare en nu og da.
«Det er et dødt belte her, det er hverken
faul eller fisk,» sier styrmannen, som står
ved siden av mig på broen og ser utover.
Forut på bakken står folkene og snakker
sammen, hellet utover svineryggen, og ser
østover mot dagen som stiger. Oppe på
ankeret sitter Ove Hjort og synger «Fagre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
