Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIL ISLANN OG JAN MAYEN
143
Kl. 3 eftermiddag.
Jeg har sovet efter en travl natt og
ligger her på hekken og slikker solskinn.
Mørk-blått hav, lys-blå himmel, hvite,
seilende sommer-skyer høit oppe, og Norge
stadig nærmere i øst, bak det skarpe blå
hav-bryn.
Der forut henger barkete garn på tørk,
og lyser deilig rød-brunt mot det blå.
Solen steker en like in i sjelen, og livet
er blått. Kan en noensinne få for meget
solskinn? Nu skinner også sol over
Sørkje-vann, og Åkeli-nuten, med en enslig
sne-flekk, Fagerfonni, dirrende i dagen oppe i
Ble der langt inne på fjellene i Norge.
Men høit der oppe utstøter de mørke
tyvjoer sine klage-skrik. De følger os enda.
— Hvad vil du her i solskinnet, du
svart-fugl? Reis hjem til tåken igjen, og forstyrr
ikke en manns sommer-drømmer.
Å nei, så maste-toppen lyser vakkert
gyldent mot den blå himmel. En minnes
Frams gyldne maste-topp, når en så den
mot blå luft langt der ute fra isen. Det var
så underlig ensomt dette gullet der høit
oppe i den kalle luften, — en hilsen fra en
rikere verden. — Seil, seil langt, blinkende,
gyldne drømmer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
