Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIL ISLANN OG JAN MAYEN 148
dringene altid gradvis og regelmessige. Dette
er viktige opdagelser; hav-forskningen blir
til mer eksakt videnskap.
Dønningen fra nord vokser der ute,
himlen mørkner, og det briser op. — Skal det
bli kuling til natten?
Der går det et gløtt i sky-laget i nordvest,
et gyldent glimt av sol, og et lys-slør ned
over, som glitrer i hav-brynet ytterst ute. Så
svinner det igjen. Det mørkner mot kveilen.
— Havet vugger over sine gåder in i natten.
Ove Hjort synger til guitaren «Hytten er
lukket» inne i laboratoriet, sittende på bordet
mellem Helland-Hansens flasker; mens
stempel-slagene arbeider os østover mot Norge.
* *
»
Det var om kveilen den 14. august vi sto
in unner Norges kyst, — denne
eventyrverden der nordpå. Det begynte å blåse
op ute på sjøen, så vort arbeide måtte
kortes av noe på siste stationen.
Vi sto in sunnet. Søndenfor lå
Lofot-fjellene ville og takkete — med fonner og
sne-flekker nesten helt ned, stupte de i sjøen fra
skodden, i pakt med den verden vi kom fra.
Ikke plass for menneske-hjem — selve
Trollheimen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
