Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VED RONDANE OG SØLEN-FJELL 203
sker trenger for å øke vore
livs-fornøden-heter. Før syntes en det var svært så gilt
å få hest og kjerre å komme frem med.
Men nu, efter noen få år med biler,
beundrer en menneskenes tålmodighet som
finner sig i det tids-spille å sitte å skrangle i
en kjerre, og jage på en sliten skyss-hest.
Den jeg hadde fått her, var ellers villig
nokk. Jeg lot gjerne den vesle skyss-gutten,
på ti år, kjøre; for han kjente vel hesten
best.
Mitt som den diltet utfor en lang, jevn
bakke, snublet den, fait på knerne, rykket
til for å komme op; men gikk så på hodet, og
gjorde kolbøtte, med bakkroppen til værs,
og helt over.
Jeg skvatt ut og slo filthatten over øinene
på den for at den ikke skulde sprelle og
brekke dragene. Den vesle gutten var
kjekk; smågråte måtte han jo, men samtidig
ga han med den voksne kars mine besked
om hvor jeg måtte spenne fra. Snart hadde
vi selen av, hesten på benene, og spent for
igjen. Vi sat op og kjørte videre.
En underlig hest, slå kolbøtte mitt i slette
veien. Jeg tok tømmene, men merket snart
at den var snublevoren, og måtte holles
godt op.
De hadde netop fått hesten fra byen, sa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
