Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VED RONDANE OG SØLEN-FJELL 216
«De var et dyrt tap for dem som eide
den?»
«Å, hain var nå assurert for to tusen,
min du vet de var ingen pris for så gill
ein gamp. Min,» la han til, «de var nå hain
Halstein Sjølie, å han Simen Landet, å
nøren slike storkarer som åtte’n, å døm
rikinga vøl itte nåen tusen kroner.»
Men vi måtte videre, og sa farvell.
«Goddau,» sa han, og ruslet videre utover
bakkene.
Kommet vell in på høgda, satte vi syklene
fra os, og dro nedover mot elven. Det var
lidd på eftermiddagen, og tid å få litt i livet.
Vi tok veien mot en tømmer-køje, for å
sitte inne der i fred for myggen, mens vi
tok frem nisten. En av øll-flaskene la vi i
bekken utenfor for å svale den, mens vi
gikk in i tømmer-køjen.
Skredderen gikk foran; men da han kom
i dør-åpningen, hørte jeg en forferdelig
flaksing. Det var en orhane derinne. Først
for den i forfjamselsen bort i den ene kroken,
så i dan andre, — der var det et hull i taket,
det smatt den ut gjennem, og slo sig på
bakken utenfor. Der sat den litt og tenkte
sig om; men så tok den til vingene bort
gjennem skogen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
