Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VED RONDANE OG SØLEN-FJELL 226
Viks-seter, 24. juli.
Solen sto alt over skog-kanten i øst, og
strømmet like in i stuen, da jeg slo op
døren for å ta et morgen-bad i Klara.
For en vidunderlig fredet flekk på denne
Guds larmende jord! Så stille og trygt
ligger de der seter-husene på den flate
vollen, mitt i den store skogen. Som et
dugget blomster-teppe går engen like ut til
elve-kanten; i et bredt sølv-bånn glitrer Klara
utenfor; den mørke skogen i kjølig skygge
på andre siden.
En kan mest ikke sette foten ned i denne
morgen-sunne renhet, og trampe duggen bort
fra disse blyge blomster-knoppene. En må
stanse, vie ut brystet, suge in denne fred;
— og la solen skinne en like in i sjelen.
Men denne rastløse elven haster forbi
uten stans, uten ro, over rulle-stenene, i
skumkammer og hvirvler, uavbrutt skiftende, og
likevel stadig de samme . . .
Hvorfor slik hast, netop her ? Gi da heller
litt tid, du sterke elv.
«Låt os ganga seint og sjå os vel ikring,
vegen er så full av fagnadsame ting.»
Men hvem kan det i sin mandoms
kraft? Du har bare hast med å komme
videre gjennem dette lann og in i Sverige.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
