Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VED RONDANE OG SØLEN-FJELL 228
kunde se, hvor meget lenger vi når, om vi
til enhver tid står færdig til å motta kraft
fra hinannen.
Så herlig forfriskende å sitte ute i denne
elven på den lyse bunnen, og la de kjølige
bølgene skvalpe op om brystet på en, mens
solen skinner i vannet, og leker med benene
dypt dernede. En kjenner faunen juble i de
stille skoger.
Jeg skulde over til Missjøhaugen nord
for Sølen-fjellene; men det var så steikende
varmt å gå om dagen nu, fikk heller vente
til kveilen, og imens slikke sol og fred på
denne seter-vollen, og drømme skogens drøm.
Store planer hadde en for utferd. Skulde
vært langt borte nu, unner trope-sol i
urskogen, i det ukjente — og ble så hindret
av krigen . . .
Men hvorfor så langt? Her er sol nokk,
og blå himmel, og naturen evig ung, evig
ny, — sandelig nokk å opdage — og skogens
store ensomhet og tungsinn . . .
Men ellers så er den nu ikke så svær
skogen her netop. Menneskene har fart
stygt med den, har flådd disse vi’e
furumoene bortefter, og det er ikke store
pinnene som står igjen. Men slik er det jo
mest overalt. Hvor blir Norges skoger som
ga ly?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
