- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
32

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

32

min tørst overvant maitheten. Da jeg ikke fant nogen
bekk, søkte jeg innover mot land for muligens å finne
litt regnvann i en kulp. Jeg var efter megen an-
strengelse virkelig så lykkelig å finne litt vann, men
det var av en høist ubehagelig smak. Jeg fikk således
slukket min tørst, men kun for å føle en nagende sult.
Jeg hadde ikke spist siden den foregående dags
morgen. Jeg næret håp om at noget av vraket måtte
være drevet iland; der kunde kanskje finnes noget å
spise. Jeg trakk mig atter ned til stranden. Av selve
skibet så jeg ikke det spor, det var gått fra hverandre,
og de få vrakstumper kunde ikke tilfredsstille hvad
jeg nu mest trengte til, mat. Der lå bare nogen
stumper tre med vedhengende taugverk, en stor tre-
lem, som hadde vært over skibets storluke, og for-
underlig nok — en stor skibsspiker vel sine åtte tom-
mer lang. Jeg måtte se om ikke øen kunde by noget
til underhold. Atter gikk jeg langs stranden for å
finne østers. Jeg fant nogen; uvilkårlig grep jeg til
siden efter min tollekniv for å åpne dem. Den var
borte. Hadde jeg mistet den? Nei, jeg husket at Mary
hadde spent den om sig den dag da vi forliste. Selv
min kniv, som hadde fulgt mig sålenge, måtte jeg
altså undvære. De østers jeg fant, tilfredsstillet min
hunger nogenlunde, men tørsten kom også igjen med
fornyet styrke. Jeg tok et stort østersskal med mig og
gikk hen til den vannkulp jeg før hadde funnet.
Dagens solhete hadde uttørret den, det var såvidt nok
til at jeg kunde drikke mig utørst.

Da min sult og tørst således var stillet, begynte jeg
først å tenke over og fatte hvor elendig min stilling
var. Hele min eiendom bestod i en liten follekniv og
et østersskall. Jeg var kastet iland på en øde og
ufruktbar ø, — — — men var det da en ø? og var
den isåfall ufruktbar?

Jeg besluttet mig straks til å undersøke dette såvidt
mine krefter vilde tillate det. Det lille grann føde jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free