- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / I. Bondestudentar. Mannfolk /
153

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

153- BONDESTUDENTAR



Golve under Ljoskruna stod det store runde Stoguborde
med Portrætbøkar og ein Bikar full av Helsingskort.
Rundt Borde Stolar av ymse Slag, maklege og mjuke;
mindre og større Gipsfigurar og Bystur stod uppstellte
rundt Rome paa Hyllur eller Skaap. Ved Veggen
burt-imot Vindauga eit Piano, og ved Veggen inst inne ein
Sofa; paa den sat Daniel no og venta. For der var
ein Student inne hjaa Pater, hadde Gjenta sagt.

Daniel var uroleg. I Dag, daa han var komin ut i
frisk Luft, hadde Trui vorti so veik i han. Han hadde
kjent slik Glede i dette jordiske, og slik Lengt etter
„Studenterlive", at han mest maatte tvinge seg til aa
halde fast paa Naaden. Kor hadde det seg? — Ja for
han var daa umvend? -— Men so glad yvi aa faa tala
med Pater som han burde ha vori, det torde han ikkje
segja han var.

Det tok i Kantordøri; Daniel reis upp og budde seg
til aa helse. Døri gjekk upp; „Studenten" kom, med
Ryggen fyri bukkande inn-etter, og Daniel høyrde ei
breid Røyst som hjartans venlegt sagde: „Herren være
med dej, kjære Ven!" — Med ein Gong vart Daniel
bleik, og so strakst etter raud; den framande
Studenten var Ole Bentsen.

Ole Bentsen vart korkje bleik eller raud. Men glad
saag det ut til han vart; han stana og sagde med
syngjande Mæle: „naa, skal eg raake deg her? det var
svært hyggjelegt. So hev Vaarherre funni deg daa,
— endeleg. Eg visste at han arbeidde med deg; eg
saag, at han maatte brüka strenge Raadir imot deg;
for du var faafengleg i Hjarta ditt og vilde ikkje høyre
hans Røyst. No hev han funni deg; eg ser det paa
deg; velkomin skal du vera!" Og Ole Bentsen snudde
seg til Pater: „det er Student Daniel Braut; ein
gamall god Kjenning. Fyrr var han eit Verdensbarn,
som eg og so mange andre; men no trur eg visst, at
Herren gjenom si strenge Tukt hev bøygt han."
„Velkomin skal du vera!" sagde Pater barneglad med eit

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/1-1908/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free