- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / III. Trætte Mænd. Uforsonlige /
53

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fortid tro, medens den anden er bleven Sjælesørger. Jeg
traf iaften i et Selskab min tidligere «Galeibroder» og
«Medforfyldte» Frits, alias «Løitnanten», igjen som den
meget velærværdige — Herr Pastor Løchen.

Vi har turet mangen Nat sammen, vi to, —
»gjennem-herjet» mangen en Nat, for at bruge vort Udtryk fra
den Tid; Gud ved, om han egentlig husker det. Han var
en kjæk, vakker Kar, schneidig og stram, med en
lysegul, martialsk Snurbart (deraf Kjælenavnet
Løitnanten), flink ved Glasset og glad blandt Smaapigerne.
Den bedste Medrangler man kunde ha; sang godt,
fortalte godt, sprudlede af Vitser og pikante Historier;
lavede ogsaa Viser og Historier selv; desuden var han
en flink Studenterkomediant; jeg tror at hans Livs
Ho-vedspørgsmaal var det: om han skulde bli Digter eller
Skuespiller.

Saa blev der lidt vel megen Jubalon tilslut, og han
brød overtvert, blev Alvorsmand og slog sig paa
Theologien. Og vi gled fra hinanden og begyndte at tale
hver vort Sprog, indtil den ene ikke mere forstod den
anden. Snart hilstes vi bare tversover Gaden; hans
Omgang blev mer og mer hvidslipset. Og han selv med.
Hans Ansigt blev længer og længer og blegere og
blegere; tilsidst faldt Snurbarten, og cand. theol’en stod
der.

Iaften traf jeg ham igjen efter Aars Forløb. Han var
ikke til at gjenkjende. Præst fra Top til Taa. Ansigtet
saagodtsom helt nyt, med alle de lange geistlige Linjer
og alle de brede geistlige Træk; han havde ogsaa en
anden Mund, en bred, blidt-alvorlig, gudhengiven
Sjæle-sørgermund; kun oppe ved Øinene var der nogle Spor
igjen af den fordums Galeibroder.

Det var mig omtrent som at træffe igjen en Mand
som har været død og er bleven levende igjen. Han

53

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:50:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/3-1944/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free