- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / III. Trætte Mænd. Uforsonlige /
185

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

det ønskede altid, naar jeg greb efter det, skulde glide
mig ud af Hænde?

Hvorfor skal jeg være saadant et Halvmenneske;
hvorfor denne bestandige Lamhed i Beslutningen, denne
Mangel paa Evne til at gribe det rette Moment, denne
aandelige Paralyse; hvorfor skal jeg bestandig gaa som
en Nar fra Livets Bord, fordi jeg aldrig kan bestemme

mig til at tage Plads, før Pladsene er optagne?

*



Jeg opgiver det. Jeg gider ikke mere. Det er bestemt
i Guds Raad, at jeg skal hensmuldre i Ensomhed. Drikke
mine reglementerede Kvanta og snakke med mig selv.
Tumle drukken i Sjøen en Nat, eller dø i min Seng af
et Tilfælde. Ingen er tilstede som kan hente Doktoren;
Dødsfaldet blir ikke bemærket før to Dage senere; da
bryder man Døren op og finder mig med
angstopspær-rede, brustne Øine.

Saa sætter jeg mig altsaa taalmodigt tilrette paa min
Krak i Departementet og gaar alle fødte Kopisters Gang.
Gulner hen som en gammel Fogedforretning. Sidder hver
Aften i min Krog paa Grand Kafé med en Avis i
Haanden og lader som jeg følger med; lader som jeg lever.
Hvorfor ikke? Der er mange som lusker sig gjennem
Verden paa den Maner. Jeg duer ikke til andet; saa
faar jeg due til det. Det er paa sin Vis en fredelig
Tanke; — naar jeg opgir Livet, vil jeg ikke mere
komme op-i disse Situationer som jeg aldrig kan klare.

Nu hvil dig, Borger; det er fortjent.

YTY

(Juni 86.)

Det er forbi med den Tid da jeg drak for at bli glad.
Nu forlanger jeg kun at bli ligeglad. Livet er et
bestandigt Afslag.

185

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:50:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/3-1944/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free