- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
175

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SELD TIL DEN VONDE

175

og Vaarherre var naadig og miskunneleg; slikt kunde
ikkje hende paa Jordi. Hyss! der kom det einkvar
. . . Baard? det maatte vera Baard. Men slike tunge
ustøde Stig? Ein fæl Tanke myrkna fram for henne.
Daa gjekk Døri upp; og ei grov Røyst ropa ut: „er
her Folk?"

Herre Gud i Himilen, det var den gamle. Det var
Bestefar. Han som hadde jaga Futen.

Daa forstod Gunhild alt. Han som hadde jaga Futen
skulde no jaga Futedotteri. Baard vilde ikkje sjaa
henne. Han var Svikar og rædd; og no vilde han
sleppe fraa det. Han vilde sleppe fraa det. Han vilde
sleppe fraa henne. Ho drog etter Anden. Det vart
so tomt for henne. Bekkine uppi Aasen tok til aa
sjoe og suse. „Eg vilde . . . tala med Baard," sagde ho.

„Baard hev sendt meg i Staden sin. Han tenkjer
nok som so, at det bit ikkje Trollkunstir paa meg.
Er det noko du vil?"

Gunhild forstod han ikkje. Trollkunstir? Ho samla
seg langt um lengi og sagde: „seg at eg maa tala med
han — for siste Gongen."

„Ja so? vil du segja Velfar? Det trengst ikkje, det.
Eg kann helse fraa Baard og segja, at han hev so
annt med aa laga til Bryllaups, at han ikkje hev Stundir
oftare til aa laupe galin med Futedøtrar og
Troll-kvende."

No orka ikkje Gunhild meir. Ho braasnudde og
sette av Stad. No visste ho det. No forstod ho det.
Her var ikkje meir aa gjera. Berre fly, fly . . .

— Ho visste ikkje kvar ho gjekk. Stigen var ugreid
og smal; ho snaava ofte, men datt ikkje; det var som
ho meir flaug enn gjekk. Tett Skog stod rundt ikring;
uppfløymde Bekkir kom ned ifraa Lidine med Sus og
Dur og vilde stengje Vegen. Men Gunhild tenkte
korkje paa Veg eller Vegaleid; for no var alt det same.
Ho hadde ingin Stad ho vilde av. Ho vilde berre
langt av Stad, langt, langt. Sveiten rann ned yvi dei

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free