- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VII. Forteljingar. Kvæde /
100

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hauk slengde Brevi fraa seg og kjende seg so leid og
kald at han mest gav upp Tanken um aa koma heim
att. Han skreiv eit stutt, rolegt Svar til Ragna og bad
henne agta seg for Sjukdom; si eigi pinefulle Sorg
tagde han med.

Breide fekk og Svar. Sidan eit Aars Tid var Breide
den einaste han fekk Brev ifraa. Men so slutta desse
Brevi med. Hauk tenkte at Breide maatte vera sjuk.
Men den rette Grunnen til at Brevsendingi slutta var
den, at Breide hadde gift seg. —

— No livde Hauk i Paris. Sorgi og Harmen prøvde
han aa skrive av seg i ein Roman; den kom ut og vart
vel umtykt. Han handla um Ægteskape og um Kyrkja.
Kritiken sagde um Boki at ho var merkeleg friskt og
sant skrivi og paa ulastelegt Fransk. «Tankane er vel
ikkje nye,» stod det; «men me skal hugse at Forfattaren
er fraa eit Land der desse Tankane enno knapt er kjende
av Namn.» —

Denne Romanen letta honom for ei Stund. Dessutan
kasta han seg no meir inn i Live der nede. Han gjorde
dette til aa faa Tidi til aa gaa; og han tottest hava
R e 11 til aa gjera det, av di han var utstøytt fraa Live
og Lykka. Glad kunde han ikkje verte, og Fred kunde
han ikkje faa; men han kunde herde seg til dess han
vart like sæl, tenkte han. Men so kom det Ridir daa
alt det gamle braut upp liksom ein Sjukdom. Ho som
gjekk der heime aaleine og sjuk, syrgjande utan Von,
tyngd av tærande Tankar, steig fram for honom som
ein Jammer; Son hans stod i Draumane hans som ein
kvit Engel og saag etter honom og var so ven... daa
kunde han verte som ør av Heimlengt. Han skreiv Dikt,
graatfagre, glødande av Sorg; han var Diktar, endaa
han aldri hadde visst at han var det.

100

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:51:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/7-1944/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free